Det var pinsedagene.

Ingen kalving siden siste brev, men du verden hvor mye tilvekst det ble ellers denne uka:

Et esel og en gjeitebukk, som vi hadde lånt bort i vinter, ble hentet tilbake. Bruket som hadde lånt dem skulle slutte med gårdsturisme. Så vi kjøpte med oss litt mere med det samme: en minigrispurke, en drektig geit, to killinger, to gjess og to marsvin. Kunne ikke la være.... Det skal ikke bare være alvor heller. Så ringte en og lurte på om vi ville ha kopplamunger. På fredagen fikk vi 22 stykker!!! Så var det å rigge til lammemødre: 2 store bøtter med 11 smokker i hver gjør jobben nå. De får syrnet kalvegodt og drikker ca. 40 l om dagen. Kraftfor og høy er det fri tilgang på, men det går lite av det ennå. Er veldig spent på hvordan dette kommer til å gå.

Kalven jeg fortalte om i siste brevet er nå helt bra og den danser i bingen som en indianer nå. Han fikk navnet Teobald , han ser ut slik (håper jeg ikke tråkker i salaten nå). Han skal få komme seg ut på lekeplassbeitet bare det blir litt varmere i været.

Minigrispurka Sylta fikk 8 grisunger om lørdagen, de er ikke større enn en knyttneve. Rånepappa, som hadde havnet i Villsvinhamninga etter et misslykket rømningsforsøk, er nå igjen forenet med familien. Alt er nå bare idyll. Men han er fryktelig hissig på den nye minigrispurka som går på andre siden. Men hun skal ikke parres før i februar. Den måtte for en tid tilbake gjennom et keisersnitt og må komme seg først før den får bli med rånen.

Sauene har begynt å lamme ute på beite, på fredag ble det to knøttsmå lammunger. Om lørdagen var en borte, sansynligvis var reven utpå. Det har aldri skjedd før. Så vi måtte flytte sauen nærmere husene og slapp de så sammen med eslene og hestene. Men ungeslene tålte ikke lammungene, de holt på å drepe dem og så bar det tilbake med eslene til kuhamninga. Det er utrolig hvor mye tid det går til slikt at og fram, men nå ser det ut til at alt er vel. Nå har det kommet 5 lamunger til, men de er alle utrolig små. Faren er en svartfjesbukk og skulle aldri ha blitt brukt. Men så var han så pen, sa Thorun...

Pinselørdagen fikk vi levert 600 kg med regnbueørret på ca. 200 gram. Det skal bli årets rakfisk og vi regner med at den er på ca 0.5 kg til høsten.

Grisingen, som skulle begynne i morgen startet opp lørdagsmorgen, tre dager for tidlig. Purka fikk problemer, hun fikk bare frem 7 stykker. Måtte så inn for å gi fødselshjelp, dro ut to døde. Så var det en til som jeg følte at levde, men fikk den ikke ut. Fikk tak i dyrlegen fort, men den var også død når han klarte å få den frem. Dyrlegen kjente en til, som han dro ut, og den klarte seg. En purke til kom igår kveld og hun fikk 10 sykker som perler på ei snor. Men vi måtte passe på hele tiden fordi hun var nervøs og vimsete. Men kl. 0030, etter å ha reddet 4 unger fra å bli klemt ihjel, bar det til sengs. Odd Magne, gardskaren på Snippen, så etter kl 0300 og alt var vel. Allikevel var en grisunge klemt i hjel om morgenen. Purkene står fiksert i en Våkekone (trang bås) under grisingen for at flest mulig skal overleve. Det er helt nødvendig på førstegangs fødende purker som våre er. Morsegenskapene er ikke bestandig på topp slik at vi må hjelpe til.

Det går bra med klekkingen av kyllingene, mens bronsekalkunkyllingene ikke vil leve. Vet ikke hvorfor. Nå har en av kalkunene okkupert bikkjehuset. Vi får se om hun klarer å gjøre jobben selv.

Gjessene legger egg, men er for vimsete til å ruge. De er selv ruget fram i rugeskap og da mister de evnen til naturlig ruging selv. Men vi plukker eggene og legger de i skapet. Det gikk bra i fjor, vi får se i år. Våre villender er rare: I fjor la de egg og ruget alle steder rundt husene. Jeg plukket egg og ruget noen frem, men skæra stjal mange flere. Vi har 30 stokkender, som legger egg, men ikke en er på gården. De husker kanskje hvordan det gikk i fjor? Alle har rømt til dammer og tjern i nærheten. Det blir spennende å se om de møter opp med ungene sine i løpet av sommeren. Men hannene går her på gården, tar seg en flytur en gang i blant og kommer tilbake for å få mat.

Påfuglene har begynt å legge egg. Men vi plukker dem for å ruge de frem i skapet. Om hunnen ruger de frem selv er det fare for at reven tar den, siden hun ikke gjemmer seg så veldig godt. Ungene lever heller ikke opp om hun får det til, de dør etter 3-4 uker. Tror det er for lite insekter. Ungene er veldig ømtålig de første 6 måneder, men så klarer de seg utrolig bra.

45.jpg

 

 

75.jpg

 

 

39.jpg

 

Vel, det var pinsen vår, det motsatte av stille og rolig...

Ha det bra, mere nytt til uka.

Tilbake