God natt, sol
- god aften, måne.

 

Søndag 30. desember 2001
 


Så nærmer året 2001 seg slutten. Sorry at det ikke ble tid til et julebrev. Drev med levering av villsvin og en okse, med tilhørende deling av slakt helt inn i jula. Nå er det rolig og sender derfor noen ord ved årsskiftet. Sender med bilde av den siste sol og måne i 24 kuldegrader. Vakker natur, og blikkstille i luften. Det er da i hver fall fred på Østre Elverum. Ellers ser det ut til å være elendighet av alle slag samme hvor det er hen. Skulle tro man levde i steinalderen.

Desember gikk stort sett med å holde orden på dyr og hus. Alle skal ha som oss, - ei god seng, god mat og frisk luft. Noen ganger er det så vidt man rekker med, for det er stadig noe som stjeler tid. Spesielt når temperaturene svinger til de grader opp og ned må man være på vakt. Så er det kjøttsalget og kundene som krever sitt. Men vi blir ikke akkurat rent ned, så det går jevnt og trutt, det også. Sender med bilder fra villsvinene - før og etter. Litt vemodig kanskje, men slik er det. Vi har da fått dyra for å bruke dem - og ikke for å misbruke dem. Leste nettopp at på møtene i "Dyrebeskyttelsen" skal det bare serveres vegetarmat. DET synes jeg er å overdrive. Skal vi grave ned dyra?? 

Villsvinene slaktet vi tidlig, og slaktevektene var på ca. 45 kg. Men de må slaktes tidlig, ellers blir det bare fett. Ungpurkene vi slaktet i desember hadde ca. 10 cm fett på skrotten som veide rundt 120 kg, mens "smågrisene" hadde ca. 1-2 cm. Stadig ringer det noen og lurer på villsvinproduksjon, men det blir ingenting av det. De havner nok alle sammen i fryseren over nyttår, i stedet for å bli livdyr. 

Det er fortiden også en diskusjon angående kastrering av gris. Begriper ikke at man ikke slakter alle hanngriser på max 50 kg, slik vi gjør med villsvin. Da er man ferdig med lukt problemet på kjøttet. Så får man heller fóre frem purkungene til større vekter for å få nok kjøtt. Forbrukerne irriterer seg stadig over bl.a. minikotteletter og mager ribbe av utsulta stjernegriser. Har prøvd å påvirke noen proffer på slakteriene, men det er som å snakke til veggen. 

Før Jul hadde vi vår årlige tur til Oslo. En weekend med juletallerken m.m. og overnatting. Liker å rusle nedover Karl Johan og til Aker Brygge, for å se på livet på Norges pulsåre. Så slenger vi en god tanke til "unga" på slottet, og ønsker lykke til. Uteliggerne og Frelsesarmeen får også sitt, det passer Thorun på. Om kvelden var det julemat på hotellet. Kjempefint og ordentlig hotell, men du verden for noe grisemat vi fikk. Kokt ribbe, grå av farge med fryseslag, medisterkaker man skulle ha brukt kjøttkniv til og brun gatekjøkkensaus. Digre porsjoner, med tilbud om påfyll. Sultne var vi og halvparten klarte vi, men resten av kvelden måtte reddes med "Bache" - den var de heldige med. Vi klaget dagen etter, men den klagen traff steingrunn. Unskyldningen var at de hadde 1600 julegjester denne kvelden, og mye å gjøre. Og hva så - desto mer skandaløst. Neste år blir det Lutefisk på Aker Brygge.

Siste nytt ang. gårdssalg er at vi har en kjøper som nå jobber med å få økonomibiten på plass. Håper de lykkes. Vi skal i hvert fall gjøre vårt ytterste for at de skal klare å føle seg trygge før vi bakker ut om et års tid eller to. Linken til salgsoppgaven på 1. side blir nå borte, men blir liggende igjen på ukeoversikten, - just in case.

Ellers var det mye jul i år. Aldri hørt så mye julesanger som i denne jula. Eller var det fordi vi er hjemme hele tiden og hører på radio (som jo er for feinschmeckere..). Dere skulle sett oss på morran vesle juledagen, i slakteriet og partere kjøtt og saltet skinker. Hørte på andakten og nynnet salmer. Da skulle de ha vært her fra "Kirkebakken". Vi kan da ikke være så verst hedninger...

I går hadde vi naboungene på besøk. Hvert år kommer de innom for å synge oss en julesang - skikkelig koselig. Sender med bilde av blidjentene. Det har forresten aldri vært så mye unger i nabolaget siden vi flyttet hit i 69. En tid var det faktisk nesten tomt. Alle de gamle ble borte, og bare vi og to til var igjen på fem bruk. Men nå er det 8 unger bare på de to første bruka. Det som er rart er at nå føler jeg meg som "gubbe", slik jeg som 25-åring i 69 så på de som var gubber den gang. Vel, alt har en kurve....

Nå ønsker vi alle et godt nytt år.
Bruk tiden vel, den kommer aldri igjen.

Nyttårshilsen fra oss på
SNIPPEN


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk Gardsmat
Norsk Gardsmat

Tilbake